Eg var i kyrkja i dag.
Og haurde presten preike om påskemåltidet.
Om Jesu behov for fellesskap,
om kor viktig dette var for han
i timane før han måtte gå inn i einsemda.
Frå altertavla i kykja på Leikong |
Uten påska hadde eg ikkje hatt noko å tru på.
Eg trur på det evangelia fortel, men treng ofte å minne meg sjølv på det.
Eg vil ikkje at det skal drukne i alle andre festlige aktivitetar som påska kan bringe med seg.
Då er det godt å kunne gå i kyrkja,
og få oppleve litt av fellesskapet rundt nattverdbordet.
Så for å oppsummere dagen, lar eg Erik Hillestad sette ord på det:
Før sløret for mine øyne ska falla av som skjell,
mens tågen vente på vinden står någe fast som fjell:
Et brød og litt vin på et bord, et navn og enfoldige ord
Mennesker skulder ved skulder i bønn og arbeid for fred på Guds jord
Å, Jesus, der begynne din himmel,ditt gull blant juggel og kram
Det voktes av ivrige fromme. Dit trenge eg meg fram
Om någen av disse som tror tør sei at min synd e for stor,
vise eg stolt te ditt liv og din død og kreve min plass ved ditt bord
Før sløret for mine øyne ska falla av som skjell,
mens tågen vente på vindenstår någe fast som fjell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar