Gorgeous!

Mandag er fridag i kyrkja.
Det er i grunnen heilt ok.
I dag har det vore ein innhaldsrik dag.
Eg føler eg har trakka San Francisco på tvers... og det er kanskje ikkje langt unna, om eg berre hadde gått langs ei bein linje.

Det starta i går kveld; då knekte eg ein av dei lange neglene mine,
og i dag tidlig tok eg nummer to,
så då tenkte eg at eg kunne unne meg litt luksus og gå få få
"my nails done" i dag.
Og det vart ein festlig liten affære.

Først var det ei lita episode på veien til neglesalongen.

Du veit desse som står på kjøpesenter i Norge og skal få deg til å kjøpe dødehavs- og hudpleieprodukt?
Dei kan du fort møte på gata her.
Og dei er som balsam for sjølvtilliten..

Ser du forskjell på augene?

Det er jo fordi dei vil selge deg noko, men når du får høre at du har nydelig hud (noko eg visste at eg ikkje hadde akkurat no) og fantastiske auge, at du har eit vakkert fjes og tiltaler deg som "Gorgeous" og "Beautiful" så må du bare bli litt sjarmert..
Det einaste som var gale med meg var visst at eg hadde nokre linjer rundt augene, som ville bli rynker om eg ikkje passa på.. og no skulle eg berre sjå, og så smører dei inn rundt eine auget og ber meg sjå godt etter i speilet for å sjå forskjellen.. samtidig som dei sjølvsagt smører tjukt på med "beautiful" og inviterer både på date og nyttårsfeiring..
Skuffelsen blei derfor stor då eg ikkje såg den store forskjellen. Eg fikk streng beskjed om å ikkje smile, for alle fekk rynker når dei smilte. Eg vart sendt rundt i butikken for å finne ei lyssetting som skulle framkalle forskjellen som fortalde meg at eg ikkje kunne leve uten vidunderkremen. Og det blei vanskeligare og vanskeligare å la være å smile...
Enden på visa vart at eg ikkje kjøpte kremen, men lova å komme tilbake om eg plutselig såg forskjellen.

Enklere å sjå forskjell no?

Og så kom neglesalongen..
Det er ein opplevelse å gå på neglesalong.
Samtalen gikk omtrent som følger:
- Hey, darlin', what can we do for you?
- Could I have my nails done?
- What do you want to do?
- I want to remove the fake ones, and have a ordinary manicure.
- you don't want long nails anymore?
- No.

Ho ser mistruisk på meg før eg blir henvist til ein stol og ho begynner behandlinga.
Plutselig var dei andre kundane vekk, og heile gjengen samla seg rundt meg.
Den eine spør:
-you want massage?
Eg som har hatt litt stiv nakke dei siste dagane tenker det kan jo være godt.
-OK.
- take off clothes
Eg blir heilt forvirra. Eg sitter i et rom med tak-til-golv-vindu ut mot gata! Ho ser plutselig forvirringa i blikket mitt.
-Oh, only jacket.
Eg tar forsiktig av meg jakka og håpar på det beste..

nye negler (eg har fortsatt fem fingrar altså! ;) )

Ho som masserer er rimelig fast i klypa og finn akkurat dei rette punkta,
og eg anar ikkje kor mykje av ryggen min ho blottlegg for verden..
Samtalen fortsetter:
-your back is hard as rock!
*stønn!(AU!)*
-you need boyfriend to massage you! You have boyfriend?
*stønn! (AU!) og hoderisting*
-Why you don't have boyfriend? You beautiful lady..
*stønn! (AU!) Kan vi endre tema no??*
- You want ten minutes more?
-ah, no, I'm good.
- No, you still hard as rock. Only ten dollars.
- eh, ok..
stille ei lita stund før:
-You need boyfriend! You too stressed! Boyfriend good for stress!
*stønn!(AU!)*
Kossen i all verden havna eg der?? (Eg må også presisere at all mi erfaring tilseier at stress er der uavhengig av sivilstatus, men eg føler meg ikkje særlig stressa.. eg er berre litt stiv...)

Det heile minte meg veldig om denne vesle videosnutten, som egentlig er veldig beskrivande for alle mine erfaringar med neglesalongar:

Resten av dagen har eg berre trakka gatelangs i byen min. Og amerikanere er herlige folk, stort sett. Har dei noko positivt å komme med, så kjem dei med det. Dei brukar kjælenamn på alle og av og til er det faktisk litt godt å bli tiltalt som "Honey" sjøl om eg veit at det ikkje ligg noko meir bak det :)
Det vart ein lang dag med trasking, så fortsetter eg å bruke fridagane mine slik, er det fare for at eg blir sprek ;) Men eg må innrømme det; eg greidde å skvise inn ein trikketur på slutten også. Men etter snart 8 timar bytrakking er det vel lov?
Eg må berre seie det: Det er ein fabelaktig by dette her. Heldige meg som får lov å bu her! :)