tirsdag 3. desember 2013

Mitt hjerte alltid vanker





I mange år sang eg på julefest etter julefest.
Eg vart nesten alltid spurt om å synge samme sangane,
og ein av dei som ofte gjekk igjen var Mitt hjerte alltid vanker.






Eg forstår det godt, 
det er ein vakker melodi og endå vakrare tekst.
Eg forstår også at ein må velge ut nokre av alle versa,
når ein skal synge denne i mange samanhengar.
Opprinnelig hadde denne sangen 11 vers,
undervegs har det blitt igjen 8 i salmeboka.
Men eg syns ofte at dei finaste versa blir plukka vekk.
Versa som åpnar for undringa over det underet
som skjedde i Betlehem for 2000 år sidan.
Kanskje kan vi bruke adventtida i år
til å undre oss litt meir over
kor stort det egentlig er at Gud sjølv
vart menneske?
Og kanskje kan vi bruke litt meir tid på å vanke
i Jesu føderom
og kanskje finn vi oss sjølve igjen?






Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderum,
Der samles mine tanker
som i sin hovedsum,
der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!






Den mørke Stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
Der kan jeg daglig lære,
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne,
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjertet går.






Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå,
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!






Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?






Hvi lot du ei utspenne
en Himmel til ditt telt,
og stjernefakler brenne,
O store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei trede
en mektig englevakt,
som deg i dyre klede
så prektig burde lagt?






En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få,
- Skal da min Gud seg skjule
i andres stall og strå?






Akk kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.






Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født her inne
i hjertets dype grunn!






Velsigna advent!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar