Haustdepresjonstiltak

Det er haust.

Sokkane er på,

regnet piskar oftare på ruta

og eg kjenner lysta til å synke ned i sofaen

blir større og større..

Eg kan kjenne korleis haustdepresjonen

pustar meg i nakken..

Det siste året har eg slitt med ryggen, 

som til tider har vore veldig vond.

Og då har det vore vanskelig å trene skikkelig..

(ein må liksom greie å bøye seg ned for 

å knyte på seg joggeskoa..)

Men etter 14 dagar på denne kjekke stolen,

var smertene så godt som borte!

Så då rauk den unnskyldninga..

Back app - ei fryd for dårleg rygg!

Så

då var det berre å finne fram joggeskoa igjen..

Det har ikkje akkurat vore stabilt ver i det siste, 

og eg kunne valgt å gå på treningsstudioet, 

men det er noko med det å komme seg ut.

Det gjer godt å få klarna tankane

med frisk luft 

sjølv om eg kanskje blir litt blaut på beina..

Ein einsam seglbåt på byfjorden

Og Vår Herre lagar jo 

dei mest fantastiske kunstverka

med alt styggeveret!

Tenk kva eg hadde gått glipp av

dersom eg hadde gitt etter for lystene mine, 

og sunke ned i sofaen!