fredag 7. november 2014

Boston, New York og ein maraton

Forrige tysdag sette eg kursen mot austkysten. 
Eg hadde ferie og hadde følgande reisemål:
Boston og New York.
Det begynte ALTFOR tidlig. 
Ein bør aldri starte ei feriereise før kl.6,
mi begynte kl.05.40.
(heimanfrå vel og merke)


Vel framme i Boston møtte eg på ein hyggelig kar.
Så eg fann ut at eg ville henge med han eit par dagar.
Utruleg nok så hadde han omtrent samme reiserute som meg,
sjølv om han tok luksusvarianten med fly frå Boston til New York,
medan eg tok toget.


Vi fekk sett litt av Boston desse dagane vi var der.
Og om nokon skulle lure:
Boston anbefales på det varmeste!
Og når to akademikere er på tur,
så må en jo over til Cambridge og sjekke ut Harvard.
(som er eitt av 8 Ivy-league universitet)


Du ser jo at denne karen er passar inn! :)

Men sjølv om kunnskapstørsten er stor,
så må ein også ha skikkelig mat og drikke i kroppen.
Så før vi unna oss ein sightseeing-busstur,
tok vi turen til Faneuil Hall 
og fann ein spiseplass i området der.



Etter å ha kjørt byen rundt,
var det tid for ein spasertur heim til hotella.


Plan for kvelden var sushi på hotellet til Odd Inge,
og eg skulle ta undergrunnen så nært som råd.
Undergrunnen stod, så eg fekk meg ein spasertur til.
Og det er jo veldig leit når ein får slikt å sjå på..



Neste dag vart det endå meir sightseeing
og eit besøk på Boston Tea Party-museet.
Det siste var nok ikkje heilt vår greie, 
men no har vi no gjort det.
Og Boston hadde kledd seg i oransje,
til ære for Giants som vann World Series kvelden før.
(Giants er San Francisco sitt baseball lag.)



Eg lærte mykje om byen som eg ikkje visste frå før.
Sjølv om eg aldri har vore her før,
så har eg vore betatt av Boston sidan ungdomsskulen..
Lurer på om det kan ha noko med New Kids On The Block 
å gjere...
Og mitt første amerikanske fotball-lag er jo
New England Patriots (Pats)..

Moderkyrkja til Christian Science med påbygg

Ein av tinga eg lærte var at kyrkja som kallar seg 
Christian Science har sitt utspring herfrå.
Det er ein av dei få religionane som er stifta av ei kvinne.
Og dette må eg lære meir om..


Boston er prega av irsk tilflytting,
og har mange andre fine kirker også :)
Ellers fekk vi med oss Museum of Fine Art.
Det var ein svært fin opplevelse.



Eg er veldig glad i kunst, særleg samtidskunst.
Eg kan ikkje så mykje teori,
men eg elskar det når eg møter på kunstverk
som rører ved noko i meg.
Det kunstverket som gjorde mest inntrykk var dette:


"Passages" av Félix Gonzáles-Torres.
Kunstnaren si historie var rørande nok.
Men for meg vart tankane bak desse perlene 
som ein må gå gjennom for å komme til neste rom
noko som rørte djupt i meg.
Det symboliserte overgangane vi møter i livet.
Dette var det eg oppsummerte mi oppleving her med:


Eg veit at noko ventar på den andre sida. 
Eg kan skimte noko av det.
Eg trur det er noko vakkert og nytt.
Men før eg har gått gjennom perleforhenget 
kan eg ikkje vite heilt kva som ventar meg.
Kanskje vil det forvandle meg?
Kanskje vil det fornye meg?
Eg kan berre håpe på det gode.
Sakte gå fram,
løfte perlesnorene til side 
og gå i tru.


Etter gode dagar i Boston
sette eg meg på toget med nasa vendt mot New York.
Der venta fleire gode dagar.


Første kveld jakta vi på Halloween-paraden,
gikk glipp av den men enda på en deilig restaurant
og fekk ein fin kveld likevel.
Neste dag vakna eg med hovudverk.
Eg tok livet med ro og 
når ein er på ferie, og bur på sjømannskirka,
så nyttar ein seg sjølvsagt av slik luksus som
laurdagsgraut i New York er! :)


Vidare snubla eg meg gjennom dagen,
og enda opp både på Times Square
og Empire State Building.
Det siste var eit sjakktrekk,
for det var så dårlig ver at det ikkje var eit fnugg av kø..



Opplevinga kunne vel oppsummerast slik:


Men fint var det altså!
Og det er snodig,
når du står der over 80 etasjer oppe i lufta.
Du misser liksom følelsen av kor høgt det er ned...
Men høgt var det! 





Denne dama nedprioriterte eg denne gangen..



Søndag var det Allehelgens søndag.
Eg starta dagen med gudstjeneste.


Og etter den bar det til Harlem for å heie på 
stakkarane som plagar seg sjølv med å springe
i 42195 meter.
Vi var seint ute,
så vi tenkte vi skulle ta undergrunnen..


På undergrunnen i New York kan du berre
gløyme alt som heiter intimsoner.


Vi heia på mange, 
men såg ingen av dei vi egentlig stod der for å heie på.
Kanskje slik det er når over 50000 springe om kapp?


Etter heiing
gjekk eg på eindå ei gudstjeneste.
For det er ei kyrkje, 
rett i nabolaget,
som har jazzmesse.
Og det måtte eg jo få med meg..


For etterpå skulle eg dra fra gamle kunstar
og synge litt Ellington for 
dagens heltar, då det var maraton-fest på 
sjømannskirka.

Kappelanen frå Huston sa nokre
velvalgte ord.
Godt gjort etter å ha sprunge i godt over 3 timar!
 Mandag morgen fekk eg eit frokosttreff
med han eg traff i Boston.
Han hadde også sprunge maraton.


Så fortsatte eg dagen i Central Park.






 Og eg vart ståande ei stund å sjå på desse karane:








Det er heilt fantastisk at det midt i storbyen ligg ei slik oase..


Og på ettermiddagen tok eg turen ned til Ground Zero.


Sjølv om New York var langt vekke,
så er 11.september ein dag som er etsa fast i minnet.
Og å stå der det skjedde,
og sjå minnesmerkene
og sjå dei høge husa rundt,
medan ein hugsar tvbildene av tårna som rasa
og menneskene som opplevde det,
det finnes ikkje ord til å beskrive det...





Og etter ein kjapp undergrunnstur
og oppfriskning på kirka,
så bar det jammen meg ut igjen.
Eg vandra meg ned 5th avenue
frå 52nd street til Washington Square park
og vidare derfrå til Cafe Wha? 


For der var eg nemlig invitert på konsert.
Det var ein opplevelse.
Først gjekk eg ned ei trapp,
og der var ei svart dør.
Når ein kjem slik åleine, 
så blir ein lett litt usikker.
Så eg såg sikkert litt usikker ut då eg kom gjennom døra.
For han som stod på innsida regaerte slik:
"Oh, honey, you wanna hang with us tonight?"
og då eg ikkje heilt visste kva eg skulle svare 
og litt nølande kom med "yeah..."
reagerte han med:
"Oh, come here, let me give you a hug!"
Og folk seier at New Yorkere er så skarpe i kantane!?
Såg ikkje snurten av det, eg!


Men eg fant kjentfolk og det vart ein veldig kjekk kveld!
Og om Funktion 11 kjem til ditt nabolag, ta turen! 
Dei groova som bare rakkern! :)


Tirsdag vart siste dagen i New York.
Sidan trafikken i denne byen er mildt sagt crazy,
så måtte eg reise 14.50 frå kirka.
Så eg brukte tida før til utvask og
ein tur i nabolaget med litt kaffe.

Solnedgang frå JFK..

Reisa tilbake til San Francisco var ganske sensasjonslaus,
men rikholdig på turbulens.
Det var derfor godt å skimte lysa i det fjerne..


Og det er noko med å komme heim
når ein har vore på tur...



Gårsdagen tilbrakte eg stort sett heime, 
så i dag var eg ute og lufta meg.
Og sjøl om eg diggar Boston og New York,
så må eg seie:
den er jammen bra vakker denne byen min også!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar