torsdag 2. februar 2017

TA IKKJE KRISTUS FRÅ MEG!

Denne veka har det vore kyrkjemøte i Norge.
Ei av sakene som vart behandla der var vigsel av lesbiske og homofile.
Og frå og med denne veka har altså lesbiske og homofile rett til å få gifte seg i Den Norske Kyrkja, og ny liturgi for ekteskapsinngåing er på plass.
For mange av mine venner har dette vore ein lang kamp og ein stor seier, og eg gledar meg med dei.
Og mange har uttrykt gleda si på bl.a. Facebook - og eg har lest litt av reaksjonane som enkelte har fått, og eg er rysta. Det er på linje med dei mest ekstreme kristen-ekstremistane her i landet.. og det er ikkje positivt.


Eg har og lest ein del av mine meir konservative venner og bekjente sine statusar og kommentarar. Eg har lagt band på meg sjølv, og unngått å kommentere. Men ein kjem til eit punkt der ein berre må reagere.

Eg vil fyrst seie noko som er veldig viktig, og som eg har sagt før:
Eg har full respekt for at folk er uenig i meg i teologiske spørsmål. Eg har også stor respekt for dei av mine venner og bekjente som har sagt at dei ikkje lenger kan vere ein del av Den Norske Kyrkja fordi dei opplever at dette bryt med deira tolking av Guds ord. Det står stor respekt av å stå for det ein trur er sant. Og det må vere lov å vere skuffa og kjenne på sorg når ein opplever at andre ikkje deler denne tolkinga.


MEN, og ja, dette er eit stort men: Eg kjenner eg blir både såra og frustrert når folk uttaler seg om dette med lausrevne bibelord som indirekte fortel meg at eg - og alle som tolkar bibelversa om samliv som meg - ikkje er kristne nok, eller tek det eit hakk lenger og kallar meg avgudsdyrkar.
Det har vorte alvorlig for meg. For det er ikkje eit spørsmål om kven som er Herre i livet, eller kven eg trur på vi er uenige om. Det er korleis ein tolkar tekstar som har vore tolka sidan dei var skrivne, og i ulikt lys og ulike oversettingar...


Særlig vanskelig blir dette når det blir gjort med Bibelen i handa.
Det er særlig to bibelhenvisningar som går igjen, gjerne med eit eller anna vers om at Gud går med/gjev løn til den som er trufast. Eg kunne teie og la det berre prelle av som vatn på gåsa. Men det er ikkje så lett. Eg har gått ein lang veg for å havne på det standpunktet eg har gjort. Eg har gått frå erkekonservativ til rimelig liberal. Fordi eg har jobba med det. Ikkje fordi eg har trudd blindt på det andre har fortalt meg. Og det var faktisk ein konservativ prest som er i mot at kyrkja skal vie homofile og lesbiske, som til slutt hjalp meg å få siste brikkene på plass. Og når folk bruker Bibelen mot meg, på ein måte som trykker meg ned, så greier eg ikkje å sleppe det så lett..
Men når det er sagt: Eg er heldig. Eg er så streit som det gå an å bli. Eg må ikkje kjempe for å få love å elske og ære nokon foran Guds alter. Men fordi mange eg er uendelig glad i har måtta gjere det, og fordi eg trur dei burde ha rett til det, så må eg seie ifrå!





Det verset som går mest igjen er Salme 119:160: "Summen av ditt ord er sanning, dine rettferdige lover varer evig."

Salme 119 er ein flott salme, som vi kan bruke for å be om å få mot, kraft og visdom til å leve rett.
I den sammenhengen som mange har brukt dette bibelverset dei siste dagane blir det brukt til å fortelle meg og andre som deler mitt syn at "Du er ikkje kristen nok" eller "Eg er meir kristen enn deg". Eg blir sittande igjen og lure på om dei som har brukt det faktisk meiner at dei lever etter ALLE lovene og reglane i Bibelen...
Men det slår meg og at Jesus ved eit par høve nærmast oppsummerer lova. Hint: Matt.7:12 og 22:34-40.


Kanskje er grunnen til at eg forstår bruken av dette salmeverset slik som eg gjer, at det ofte i denne samanhengen er knytta til eit lite utdrag av eit anna bibelvers: Josva 24:15: "Men eg og mitt hus, vi vil tena Herren"

Ja, tydeligare kan ein vel ikkje seie at dei som ikkje meiner det samme som deg ikkje tener Herren.
Bedre blir det ikkje om ein ser på sammenhengen dette står i. Her er det ei lang tale om å vende seg frå avgudsdyrking. Eg kjenner at det går inn på meg at venner av meg dømmer meg frå retten til å kalle meg Guds born og å få del i Guds rike. Ja, for det er faktisk det som blir sagt når ein ytrar seg slik.


Kanskje er det med fullt overlegg at ein legg saman desse versa, eller kanskje er det berre at andre har gjort det før deg og ein syns det oppsummerer så fint det ein trur på.
Men eg lurer faktisk på om dei som legg ut slike meldingar i det offentlige rom tenker på kva dette gjer mot andre. Eg greier ikkje å tru at intensjonen til dei som har gjort det var å stille seg i veien for at andre menneske får eit møte med Kristus. Men det oppleves likevel som eit forsøk på det.

Å være uenig er greit. Å ytre at ein er skuffa over kyrkja sine vedtak er greit. Å velge å melde seg ut på bakgrunn av at ein ikkje kan leve med denne teologien er absolutt greit. Men å så mykje som insinuere at andre menneske sine tolkingar av eit teologiske spørsmål, som ingen har fasitsvar på, fråtek dei rett til å sitte ved Mesteren sine føter er IKKJE GREIT!
For det handlar om tolkingar. Homofili-spørsmåla har rom for å tolke både eine og andre vegen, reint teologisk. Eg kan ikkje seie at slik eg les det er rett, men etter å ha studert og undra meg har eg enda på at eg trur det er rett.
Men om du er uenig, så trur eg likevel at du er ein like god kristen - og like fullt og heilt Guds barn. For det kjem ikkje an på om du er pinsevenn, folkekirkelig eller katolsk - det det kjem an på er kven du trur på og kva og kven bekjenner at du trur på.


Dei siste dagane har eg gått og sunge på ein sang av Sigvart Dagsland.
Eg syns den beskriv så godt kva kyrkja, og livet, er - med alle sine feil og manglar.
Kyrkja er menneskene som bekjenner at Kristus døde, Kristus stod opp, Kristus skal komme igjen. Han være ære for kjærleiken som er sterkare enn døden.
Og fordi vi er mennesker vil det alltid vere brister, feil og mangler - men ved Guds nåde får vi framleis sette oss ved Jesu føter og vere til, uansett kva teologisk standpunkt vi har.


Djupe spor

Eg komme te deg, Gud
med min svage tro
for sjøl om tvilen kan ver' stor
så har din godhet satt så djube spor

Eg har mange lengsler, Gud
Livet sprenge på
der e så møje eg sko gjort
ka ska eg velga? - årå går så fort.

De'kje lett å skimta svarå her 
kor adle famle i blinda
men det hjelpe hvis eg leide der
eg vett at du e å finna.

Du har gitt oss kjerkå, Gud
Hu gjør vel ka hu kan
Hu virk sleden, hu e litt rar
men om hu svikte, så e hu alt me har

Det blir sagt og skreve møje sant
om liv og lere som sprike
men i avmakt, som ein diamant
gjømme kjerkå ditt rige

For bakom fromme ord og tågeprat
der kan eg møda deg som har gått så tunge steg
for å møda meg

Eg komme te deg, Gud
med min svage tro
For sjøl om tvilen kan ver' stor
så har din godhet satt så djube spor
djupe spor



3 kommentarer:

  1. Hei Liv Helga. Jeg kjenner ikke bibelen inn og ut. Ei heller er jeg kristen, men det du skriver her kan vel neppe gjøres bedre. Det viser hvor mye godt det bor i deg. Stå på videre og prøv og ikke la deg dukke av disse negative holdningene fra folk som heller ikke har rett til å heve seg over andre. Disse bør også lære seg å skille sak fra person.
    Fantastisk godt skrevet av deg deg dette��♡

    SvarSlett
  2. Hei Liv Helga. Jeg kjenner ikke bibelen inn og ut. Ei heller er jeg kristen, men det du skriver her kan vel neppe gjøres bedre. Det viser hvor mye godt det bor i deg. Stå på videre og prøv og ikke la deg dukke av disse negative holdningene fra folk som heller ikke har rett til å heve seg over andre. Disse bør også lære seg å skille sak fra person.
    Fantastisk godt skrevet av deg deg dette��♡

    SvarSlett
  3. Godt skreve Liv Helga, det er mange hyklarar der ute som har mottoet, "gjer som eg seier ikkje som eg gjer"..

    SvarSlett