Sorgen og gleden.....

"Sorgen og gleden de vandre til hope

lykke og ulykke gange på rad"

Slik uttrykker Thomas Kingo det i sin salme.

Det kan eg skrive under på at er sant.

Forrige veke var det fryd og glede, 

med bryllaup og sang.

Søndag var mi største bekymring 

å forsove meg til morgonflyet til Oslo, 

mandag fekk eg melding om at min gode kollega, Ellen, hadde gått bort.

Slikt set ting i perspektiv.

Morgonflyet var liksom ikkje så viktig lenger.

Likevel gjekk veka vidare 

med alt sitt styr og stell, 

og trivialitetane tok over igjen..

Men i går skjedde det utenkelege, 

nokre gode vener av meg fekk gleda brått snudd til sorg

då dei mista babyen sin.

Alle mine tankar går til dei som sit igjen

med sorg og sakn.

Eg har ingen ord til å trøyste,

sjølv om eg gjerne skulle hatt det.

Eg kan ikkje forstå kor vondt det gjer,

eg kan berre be og vere her om det trengs..

Etter ei slik veke, 

så er det godt å kunne 

møte gode vener og berre vere.

Takknemligheta over livet

og alt eg har i det

blir alltid større i møtet med døden.

Livet er skjørt,

og skiljet mellom død og liv er mindre enn tjukkelsen på silkepapir.

Det er menneska eg er glad i, 

og som er glad i meg,

som gjer livet mitt fantastisk.

Og ingen av oss veit kva morgondagen bringer 

så det gjeld å vere tilstades 

og vise at vi er glad i kvarandre.

 Livet hadde vore fattig uten gode venner!